Meny


Søk etter tekst:  

Tar klyngene over grensen

(09.02.10) Den første norsk/svenske klyngekonferansen ble holdt i Stockholm 27. og 28. januar. Partene fikk kunnskap og erfaringer over både nærings- og landegrenser.
Både Norge og Sverige satser på å utvikle næringsklynger for å øke verdiskaping og innovasjon, og måten dette gjøres på er ganske lik. For å møte den internasjonale konkurransen ser klynger i stadig større grad etter partnere i andre land, såkalt transnasjonalt klyngesamarbeid.

Å dele kunnskap og erfaringer på tvers av næringer og landegrenser, og ikke minst se mulighetene for felles samarbeid mellom enkeltklynger, var utgangspunktet for konferansen i Stockholm forrige måned.

50 bilaterale møter
Målet var erfaringsutveksling og nettverksbygging, med spesiell vekt på hvordan spre engasjement i bedrifter, andre aktører og styringsgrupper i næringsklynger. Videre var det fokus på hvordan klynger bygger sin merkevare og kommuniserer.

Den andre delen av konferansen ble viet matchmaking. Det ble avholdt omtrent 50 bilaterale møter mellom norske og svenske klynger, både for å utforske samarbeidsmuligheter og for å dele erfaringer.

Mer enn industrisamarbeid
35 klynger - i hovedsak representert med klyngelederne - fra nær sagt alle næringer var samlet fra de to landene, og cirka 60 personer deltok alt i alt. Med tanke på at en næringsklynge representerer mange bedrifter, FoU-aktører og andre aktører, åpner dette store perspektiver.

Til stede fra norsk side var klynger innen olje og gass, helse, akvakultur, mat og IKT for å nevne noen, mens svenskene selvsagt har en noe annen industristruktur og stilte med klynger også innenfor flere industrier som er mindre utviklet i Norge.

Dette er noe av det spennende med klyngesamarbeid. Det kan være mye som kan gi samarbeidsmuligheter utover direkte industrielt eller kommersielt samarbeid.

Det eksisterer allerede stor kommersiell samhandel mellom Norge og Sverige allerede. Men, klynger rommer mange flere muligheter. Det kan være snakk om samarbeid innen FoU, utdanning og kompetanse, felles søkerkonsortier for ulike EU-programmer, og ikke minst bruk av teknologi på tvers av sektorer.

Fortsatt den söta bror
Det norsk-svenske samarbeidet innenfor klyngetenkning strekker seg mange år tilbake, og rommer en utstrakt løpende erfaringsutveksling. Innenfor dette feltet er nok Sverige vår viktigste partner, ikke minst i forhold til de ulike EU-initiativene. Det er over år bygget opp tillit og gjensidighet som blant annet har gjort planlegging og gjennomføring av en slik konferanse enkel. Det er disse relasjonene som nå er bygget videre ut gjennom å involvere klyngene i begge land. Også her trenger man noe samhandling over tid for å kunne bygge de nødvendige relasjonene.

Som en ”oppvarming” til konferansen gjennomførte NCE- og Arenaprogrammene en studietur til Øresundsområdet i 2009, hvor det ble gjennomført en liten ”matchmaking” mellom svenske og danske clustere fra Øresundsregionen.

Stort ønske om å gå videre
Konferansen fikk gjennomgående meget gode tilbakemeldinger fra deltagerne fra begge land og arrangørene ble utfordret i forhold til videre oppfølging. Oppfølging vil kunne gå langs flere dimensjoner. En er å følge opp med en ny samling, som for eksempel også kunne involvere flere nordiske klynger. En annen er å stimulere ytterligere klyngesamarbeid med penger.

Flere av klyngene ga uttrykk for at de i løpet av samlingen hadde utviklet relasjoner som de ønsket å gå videre med. Innenfor helse er det kanskje mest synlig, men også andre industrier ser muligheter. Men ressurser er alltid en barriere og respektive myndigheter og programeiere ble utfordret på dette.

Innovasjon Norges leder i Stockholm, Tina Nordlander, var selvsagt til stede disse dagene og hun og hennes kolleger vil også kunne fylle en viktig rolle i oppfølgingen.

Langsiktige resultater
Unionsoppløsningen i 1905 har ikke i nevneverdig grad påvirket de to landenes gode naboskap og nære relasjoner. Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal i Innovasjon Norge avsluttet konferansen med følgende visdomsord:

– Samarbeid der hvor dere kan, og konkurrer der hvor dere må. På sikt vil det gi resultater og konkurransekraft i en økonomi hvor grenser etter hvert viskes ut og global handel overtar.


Per Stensland, leder av Arenaprogrammet.