Veileder til søknadsskjema
Hvordan bruke veilederen?
Hensikten med denne veilederen er å tydeliggjøre kravene til Norsk Økoturisme og gjør det enklere for bedriftene å dokumentere at kravene er innfridd. Her finner bedriften gode råd og praktiske tips til hvordan arbeidet med å bli en godkjent Økoturisme bedrift skal organiseres. I tillegg til veilederen er det utarbeidet rapporteringsmal og skjemaer bedriften kan bruke for å innfri enkelte krav. Veilederen spesifiserer hvilke krav som har tilhørende mal eller skjemaer. I tillegg identifiserer veilederen også krav der bedriftens HMS sertifikat aksepteres som dokumentasjon.
Nedenfor ser du indeksen over alle punktene i søknadsskjemaet. Klikk på det punktet du trenger videre hjelp til:
1.1.1 Bedriftens grunnholdning
Første trinn i sertifiseringsprosessen er å fylle ut skjema for registrering og skjema for kartlegging. Trinn 1 (registrering) og trinn 2 (kartlegging) gjør du ferdig før du begynner utfyllingen av dette søknadsskjemaet. Skjema for kartlegging finner du i Verktøykassen.
1.1.2 Oversikt over kompetanse
Her beskriver du kort egen og medarbeideres kompetanse.
For bedrifter med flere medarbeidere kan man vise "god oversikt" gjennom å samle informasjon og dokumentasjon i en mappe på pc’en eller i en perm på kontoret. Det kan være cv-er, vitnemål, attester eller lignende, for hver medarbeider.
1.1.3 Sikkerhet, kvalitet og miljøpåvirkning
Dette kravet omhandler bedriftens HMS (helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid). Av erfaring vet vi at mange bedrifter i sitt HMS-arbeid ofte legger mest vekt på helse og arbeidsmiljø (og sikkerhet for ansatte og gjester der det er relevant). Gjennom dette kravet vil vi derfor sikre at også ”det ytre miljø” (M) blir godt ivaretatt. Kravet omfatter også sikkerhet og kvalitet & service, men tar ikke inn helse/arbeidsmiljøaspektet i samme grad som bedriftens HMS. Gjennom dette kravet ønsker vi å bidra til – og sikre - at godkjente økoturismebedrifter er ”gode bedrifter” med en utpreget førevar-fokus
Alle bedrifter med ansatte er lovpålagt å ha skriftlige rutiner for internkontroll av sitt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). Som godkjent økoturismebedrift må alle - også små bedrifter uten ansatte - ivareta kravet om internkontroll i forhold til sikkerhet og miljø.
Risiko:
a. Risikoanalysen har fokus på bedriftens aktiviteter og drift, og skal vurdere risiko både i forhold til sikkerhet og i forhold til hvordan bedriftens aktiviteter/drift kan påvirke det ytre miljø. Risikoanalysen kan se slik ut:
Risiko
(mulig hendelse) |
Konsekvenser for
sikkerhet |
Konsekvenser for
ytre miljø |
Mottiltak
(hvordan unngå at hendelser oppstår) |
|
|
|
|
|
|
|
|
b. Informasjon: Dette kravet er relevant for bedrifter som tilbyr aktiviteter der det kan være en viss risiko – generelt eller i enkelte situasjoner. Utleie av båter eller ridning er eksempler på aktiviteter der det vil være relevant med informasjon til gjestene om sikkerhet.
I søknaden beskriver dere hvilke aktiviteter dette er relevant for og hvordan dere i praksis ivaretar kravet. Dokumenteres ved eksempel på hvordan dere i praksis – der det er relevant - sikrer dette gjennom underskrift fra gjestene.
Beredskap:
c. Beredskapsplanen vi her etterspør skal rettes mot ”gjennomføring og ivaretakelse av gjestens behov”, dvs at her skal dere vise hvordan dere sikrer gjennomføring og kvalitet på leveransen ved uforutsette hendelser. Gå gjennom hva som kan oppstå og som kan være til hinder for gjennomføring og hvordan dere kan ivareta gjesten best mulig når noe uforutsett oppstår. Mal: Her kan dere bruke samme type enkle skjema som vist ovenfor (risiko).
d. Varslingsprosedyre med telefonnummer skal være tilgjengelig på lett synlig sted, både for gjester og ansatte. Forslag: Oppslag på veggen.
e. Førstehjelpsutstyr/kunnskap: Bør omfattes av sikkerhetsrutinene, se f.
Rutiner:
f. Rutiner skal være skriftlige.
Beskriv hvordan kravet ivaretas. Her anbefaler vi at dere setter opp en punktvis sjekkliste (rutine) for dere selv/bedriftens medarbeidere. Denne sjekklisten bør omfatte 3.1.1 f,g,h og i.
g. Se ovenfor (f)
h. Her må dere tenke på når det er hensiktsmessig at gjestene får slik informasjon, og hvordan dere ivaretar at dette blir gitt. Beskriv.
i. Omfattes av sikkerhetsrutine. Se ovenfor (f)
Sikkerhetsevalueringen kan for noen bedrifter være en del av ”loggen”, mens for andre er det mer passende med en gjennomgang av hendelen med flere medarbeider.
1.1.4 Forsikring
(Kravet omfatter bedriften. Når det gjelder gjester, se i sammenheng med 1.1.3b.)
1.2 Oppfølging og rapportering
1.2.1 Økoturismelogg
Loggen kan være en liten notisbok for aktivitetsledere, en loggbok for virksomheten eller en fil på pc’en. Noen bedrifter har et eget skjema som fylles ut etter aktiviteter og arrangement. Tilpass innholdet slik at dette blir et nyttig verktøy for bedriften.
Informasjonen dere samler vil være nyttig i forbindelse med planlegging/evaluering, den skal hjelpe dere til å huske hendelser og bidra til å styrke bedriftens kvalitetssikring og økoturismeprofil.
1.2.2 Tilbakemeldinger fra gjester
Gjesters tilbakemeldinger kan for eksempel sikres ved et enkelt spørreskjema til gjestene eller muntlig ved ”en runde rundt bordet/leirbålet” ved avslutning av aktiviteter. Noen sender ut en mail med noen bilder fra turen i etterkant og ber samtidig om tilbakemeldinger.
Se eksempel på spørreskjema til gjester her (men husk at dette må tilpasses din virksomhet).
Hvordan dere ivaretar kravet tar dere med i bedriftens vertsskapsrutiner, krav 4.3.1.
Gjestenes tilbakemeldinger er en del av bedriftens styringsverktøy, se neste krav; 1.2.3.
1.2.3 Årlig gjennomgang
Bedriften bestemmer selv tidspunkt for gjennomgang og oppdatering, men oppdatering skal skje minst en gang pr år. Det er naturlig at dette omfattes av medarbeidersamlingen (krav 1.4.3) og samordnes med rapporteringsfristen som er 31. januar (krav 1.2.4).
1.2.4 Statusrapport
Skjema for statusrapport finner du i Verktøykassen. Innsending til økoturismeansvarlig i innovasjon Norge innen 31. januar hvert år.
1.3 Kartlegging
1.3.1 Lover, forskrifter og andre relevante krav
Dette er et HMS-krav som gjelder alle virksomheter.
I Verktøykassen finner dere en oversikt over de viktigste lover og forskrifter som gjelder for naturbaserte aktivitetsbedrifter, men dette er kun et utgangspunkt, sjekk alltid ut oppdateringer og sørg for å ha rutiner som sikrer at oppdateringer fanges opp. Se også www.regelhjelp.no
Hos Mattilsynet så kan man registrere seg for varsling om endringer i relevante lovkrav.
Kravet omfatter også ”andre relevante krav”. Dette kan være krav fra nettverk dere er med i, bransjeorganisasjoner eller annet. Økoturismekriteriene er et eksempel på slike ”andre krav” som dere frivillig har sluttet dere til.
1.3.2/1.3.3 Oversikt over naturverdier og kulturverdier
En økoturismebedrift er en kunnskapsbedrift, og kunnskap om natur, kultur, miljø og lokalsamfunn er en viktig ressurs. Når det gjelder natur- og miljøkunnskap for ditt område så kan kommune, fylkesmannen, naturvern- og friluftsorganisasjoner eller lokale ressurspersoner være viktige kilder. Ha spesiell fokus på områder eller arter dere bør utvise særskilt varsomhet i forhold til, men like viktig er det å ha god oversikt over natur- og kulturverdier som spesielt kan benyttes i kunnskapsformidling, bevisstgjøring eller som kan være en god opplevelse for gjestene.
Krav 1.3.2 og 1.3.3 kan dokumenteres gjennom krav til medarbeidere og gjennom økoturismehåndboken (krav 1.5.5). Mange økoturismebedrifter viser oversikt gjennom et kart der virksomhetens operasjonsområde og relevante natur- og kulturhistoriske verdier er inntegnet. Anbefalt målestokk 1:50 000 eller mer detaljert.
Her er noen tips til kunnskapskilder
• Kommunal kartlegging av natur – se Naturbasen - http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500022920
• Miljøregistreringer i skog (hvem?) se nettside skogoglandskap.no
• Oversikt over verneverdier i verneområder: Fylkesmannen
• Oversikt over verneverdier i vernede vassdrag. Fylkesmannen
• Viltregistreringer/viltkartleggingsdata: naturbase
• Fiskeregistreringer/data: DN nettside: WMS-klient – fisk vanninfo: http://dnweb5.dirnat.no/wmsdn/VannInfo.asp
• Overvåkingsdata fra det aktuelle området Fylkesmannen
• Forskningsdata fra det aktuelle området Fylkesmannen
• Registreringer foretatt av frivillige naturvern-/friluftslivsorganisasjoner
• De viktigste regler fra naturvernloven, kulturminneloven, friluftsloven, viltloven, saltvannsfiskeloven og andre relevante lovverk (avhengig av sted og aktiviteter).
• Verneforskrift(er) for evt. verneområde(r) eller for freda objekter.
• Forvaltningsplan(er) for evt. verneområde(r). eller freda objekter.
• Oversikt over forvaltningsmyndigheter. Obs kulturminneforvaltningen: fylkeskommunene og Sametinget.
• DNs veileder Håndbok 27-2006:Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv www.dirnat.no.
1.4 Grunnleggende kompetanse og opplæring
1.4.1 Lokalkunnskap
God lokalkunnskap er en forutsetning for alle økoturismebedrifter. Her må dere forsøke å beskrive best mulig hvordan dere oppfyller dette kravet. Vis også hvordan lokalsamfunnet og lokalkunnskapen er en ressurs for virksomheten.
1.4.2 Grunnleggende kunnskap
Beskriv hvordan dere sikrer at a og b til enhver tid er oppfylt.
1.4.3 Medarbeidersamling
Medarbeidersamlingen er et nyttig verktøy i forhold til å få gjennomgått og diskutert økoturisme med medarbeiderne og gjennom dette sikre en god og enhetlig forståelse av hva det betyr for virksomheten og medarbeiderne at dette er en godkjent økoturismebedrift.
1.5 Særskilte krav til egne og innleide guider/turledere
1.5.1 Kunnskap gjennom opplæring og erfaring
1.5.2 Kvalitetskrav til aktivitetsledere
Her skal bedriften sette opp egne krav til de aktivitetsledere som virksomheten benytter. Dette er nødvendig for å sikre god kvalitet på de ulike produktene bedriften tilbyr. Kravene til aktivitetsledere skal i tillegg til de generelle kravene, dekke spesielle behov som er aktuelle for bedriftens aktiviteter. Dette kan settes opp som en enkel, men gjennomtenkt, liste.
1.5.3 Allmannsretten, naturmangfoldloven og kulturminneloven
Mer informasjon om allemannsretten finnes på
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500013064
Mer informasjon om naturmangfoldloven finnes på
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=1001452
Mer informasjon om kulturminneloven finnes på
http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html
1.5.4 Egenerklæring fra aktivitetsledere
Noen bedrifter legger dette inn i ansettelseskontrakten, mens andre kombinerer rutiner for vertsskap/aktivitetsledere med en egenerklæring som minimum omfatter punktene i kravet.
1.5.5 Aktivitetslederhåndbok
Alle guider/aktivitetsledere og øvrig vertsskap samler kontinuerlig kunnskap, enten det er lokalkunnskap, sagn og fortellinger, historie, viktige hendelser eller annet som kan være nyttige ressurser for aktivitetslederrollen eller vertsskapsrolle. Bedriften skal kunne vise til en slik samling av kunnskap, enten det er i form av permer, filer på pc’en eller annet.
DRIFT AV EN ØKOTURISMEBEDRIFT
2.1.1 Oversikt over ressursbruk
Bruk ressursbrukskjemaene (avfallsregistrering, transportbruk, energibruk osv) som finnes i verktøykassen og tilpass disse til egen bedrift. Kilder for informasjon er fakturaene og ”din side” hos leverandørene av strøm etc.
2.2.1 Gode rutiner for innkjøp
Gjennom bedriftens innkjøp styrer man det meste av miljøarbeidet. Maler for enkel innkjøpsveiledning/rutiner finnes i Verktøykassen. Tilpasses din bedrift. Her er det lurt å gjennomgå økoturismekriteriene og sikre at alle krav som omhandler innkjøp er ivaretatt gjennom bedriftens innkjøpsrutiner!
Kort om merkene:
Svanemerket er symbolet for den felles nordiske miljømerkingen. Miljøkrav er utarbeidet for mer enn 50 produkter og tjenester, basert på miljøpåvirkning fra "vugge-til-grav". Svanemerket sikrer dermed at produktene belaster miljøet mindre når de produseres, når de brukes eller som avfall. For nærmere informasjon ta kontakt med Stiftelsen Miljømerking i Norge: www.ecolabel.no
tlf: 24 14 46 00, faks: 24 14 46 01.
Debios Ø-merket betyr at varen er produsert i henhold til regelverket for økologisk produksjon. Alle norske gårdsbruk og bedrifter som videreforedler økologiske varer blir kontrollert av Debio, gjennom minst en fysisk inspeksjon i året. Videre utfører Debio uanmeldte inspeksjoner. Ø-merket er dermed en sertifiserings ordning som er en garanti for økologisk produksjon. Mer informasjon finnes på www.debio.no
, tlf: 63 86 26 50, faks: 63 85 69 85.
EU-blomsten er EU-statenes felles miljømerke. Merkeordningen skal fremme forbrukerinformasjon og design, produksjon, markedsføring og bruk av produkter med redusert miljøbelastning. Kriteriene utvikles av EU-kommisjonen. Disse skal være presise, klare og objektive og være basert på “vugge-til-grav” vurderinger. I Norge administreres ordningen av Stiftelsen Miljømerking: www.ecolabel.no
tlf: 24 14 46 00, faks: 24 14 46 01.
Fairtrade er det internasjonale navnet på en merkeordning. I Norge administreres denne av Fairtrade Max Havelaar Norge. Fairtrade søker å gi marginaliserte småprodusenter i utviklingsland direkte tilgang til vestlige markeder og en garantert minstepris for sine
produkter. Fairtrade kjennetegnes av at selve produktet bærer et garantimerke. I Norge kan man kjøpe Fairtrade merket te, kaffe, appelsinjuice, bananer, sjokolade, ris, håndklær, vin, sukker, kjeks, øl og roser. Mer informasjon finnes på www.maxhavelaar.no
tlf: 23 01 03 30 faks: 23 01 03 31.
2.2.2 Bevissthet om truede arter og verneverdige kulturminner
Inkluder i innkjøpsrutinene. Dette kravet er ikke til hinder for kjøp eller bruk av brukte møbler og annet, for eksempel fra loppemarked og bruktbutikker, men bedriften må kunne vise til en bevisst holdning, bevissthet og etikk i forhold til slik anvendelse.
2.2.3 Underleverandører av tjenester
Dette kravet omfatter tjenester din bedrift kjøper av andre og som omfattes av økoturismekravene. Som økoturismebedrift kan man ikke ”kjøpe” seg bort fra krav, ved å bruke underleverandører. Det betyr at arrangerer du en tur, der en annen ikke-godkjent leverandør for eksmpel står for serveringen eller transporten, så er du ansvarlig for å sikre at alle relevante økoturismekrav er ivaretatt for den avgrensede tjenesten du kjøper fra underleverandøren.
Dette kravet omfatter ikke likeverdig samarbeid mellom aktører. Etter revideringen av kriteriene i 2011 ble markedssamarbeid mellom likeverdige aktører ivaretatt spesielt av krav 4.4.5.
2.2.4 Stedstilpasning og materialbruk ved nybygg og istandsetting
Nytt krav fra 2011. Beskriv i søknaden hvordan bedriftene forholder seg til dette kravet, a,b og c. Bør synliggjøres i bedriftens innkjøpsrutiner (c).
2.3.1 Energiforbruk
Beskriv (sett opp liste) over hvilke tiltak som er gjennomført for å sikre minimering av energiforbruket. Ta med både fysiske investeringer og rutinemessige forhold2.3.2 Fornybare energikilder
2.3.2 Fornybare energikilder
Fornybar energi er i denne sammenheng ikke-fossile energikilder som vannkraft, bioenergi (ved, flis, biopellets og biogass), varmepumpe, vindkraft, bølge- og tidevannsanlegg, sol eller annet.
2.3.3 “Grønn strøm”
Her etterspørr vi strøm med opprinnelsesgarant, dokumentajon får du fra kraftleverandøren.
2.3.4 Klimaanlegg
Luft til luft varmepumpe med kjøling/vamefunksjon omfattes også av begrepet klimaanlegg, og man må dokumentere at bruken tilfredsstiller kravet.
2.3.5 Belysning
2.3.6 Badstu, boblebad og badestamp
2.3.7 Svømmebasseng
2.3.8 Avisning av veier og gårdsplasser
2.4.1 Rengjøringsmetode
Beskriv renholdsprosedyrer og valg av renholdsmidler. Gjerne som en veiledning for bedriftens renholdere og innkjøpere.
2.4.2 Vaske- og rengjøringsmidler
Se veiledning til krav 2.2.1
2.4.3 Dosering
2.4.4 Kjemikalietoalett
2.4.5 Strøing av veier og gårdsplasser
2.4.6 Insekts- og skadedyrmidler
Mattilsynets anbefalinger og til en hver tid gjeldene retningslinjer må følges.
Se http://www.mattilsynet.no/smittevern
2.4.7 Hage- og uteområder
Se www.debio.no
2.4.8 Miljømerket papir
Godkjente miljømerker er Svanemerket og EU-blomsten. Jfr. veiledning til krav 2.2.1
2.5.1 Engangsartikler og porsjonsforpakninger
Engangsprodukter skal i prinsippet ikke brukes, stilles til rådighet eller selges til gjestene, såfremt dette ikke er et lovkrav. Dette gjelder en-porsjonspakninger, engangskopper, -tallerkener og – bestikk og engangs-toalettartikler som kan erstattes med andre, mer varige produkter. Vær oppmerksom på at dette ikke bør gå på bekostning av kvalitet eller gjestens velvære, men heller bidra til å øke kvaliteten. Derfor kan unntak for eksempel være uemballerte, biologisk nedbrytbare småsåper til baderom, dusjhetter osv.
2.5.2 Gjenbruk av tekstiler, møbler og utstyr
2.5.3 Papirbruk
2.5.4 Returflasker, gjenbruksflasker og annen emballasje
2.5.5 Engangsgriller
Benytt heller faste grillplasser eller bruk stormkjøkken og primus til matlaging på tur.
2.6.1 Sortering
2.6.2 Oversikt over farlig avfall
HMS krav
2.6.3 Tilrettelegging for gjesters avfallssortering
2.7.1 Kollektivtransport
Bedriften skal aktivt legge til rette for mer miljøvennlig transport for gjestene. Rutetabeller skal være tilgjengelig på bedriftens nettside og i bedriftens resepsjon.
2.7.2 Grunnkrav for bruk av motorkjøretøy
Bruk av snøskuter, firhjuling og andre motoriserte kjøretøy på vei, land og islagt vann, som en del av opplevelsestilbudet, er ikke forenelig med økoturisme i Norge.
2.7.3 Anskaffelse av motorkjøretøy
2.7.4 Veterankjøretøy
2.7.5 Bruk av motorkjøretøy ved transport av varer og utstyr til drift
Transport på anleggets område eller gårdsplass; ved behov for transport av bagasje og varer på anleggets område, kan virksomheten tilby gjestene å låne trillebår/vogn/kjelke eller lignende ikke-motoriserte hjelpemidler hvis dette kan bidra til å redusere bilbruken på området.
2.7.6 Bruk av motorkjøretøy ved transport av gjester
2.7.7 Bruk av motorbåter ved organiserte aktiviteter
2.7.8 Utleie av småbåter
2.7.9 Ikke motoriserte framkomstmidler
2.7.10 Klimakvoter
Kjøp av klimakvoter gir bedriften muligheten til å kompensere for egne CO2 utslipp fra transport. På Klima- og forurensningsdirektoratets nettside finner du en nytting forklaring på hva det vil si å kjøpe (eller slette) klimakvoter.
Når du nå skal beregne bedriftens klimautslipp i forhold til transport og aktiviteter gjør du som følger:
- Ta fram transportbrukskjema med oversikt over bedriftens drivstofforbruk og flytimer jfr. 2.1.1. Har du registrert dette, så har du den informasjonen du trenger for å lage bedriftens klimaregnskap.
- b) På Klima- og forurensningsdirektoratets nettside finner du et skjema (en enkel klimakalkulator for bedrifter) der du legger inn tallene. Denne kalkulatoren beregner hvor mange klimakvoter bedriften må kjøpe. Se http://co2.klif.no/en/-HANDEL-/Regn-ut-ditt-arlige-utslipp/?company=true
- Det er flere ulike organisasjoner og bedrifter som selger klimakvoter. Det viktige er at du velger FN godkjente kvoter. Du kan enkelt kjøpe kvoter fra Klima og forurensningsdirektorat (tidligere SFT).
- Legger du en lenke på nettstedet ditt til for eks KLIF, Mitt Klima eller en annen instans der gjestene kan kjøpe kvoter for sine reiser, så har du også ivaretatt krav 2.7.10c.
3 Natur- og kulturbruk
3.1.1 Retningslinjer for aktivitet og ferdsel
I tilfeller der slitasje og/eller skade på terrenget ikke kan unngås, skal det i samråd med relevant myndighet vurderes tilrettelegging og tiltak skal gjennomføres på utsatte steder. Relevante tiltak kan være:
• Restriksjoner for bruk av staver om sommeren.
• Bygging av klopper, stier, rasteplasser eller toaletter. Direktoratet for naturforvaltnings veileder for naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv skal følges (DN Håndbok 27-2006).
• Sonering i tid og/eller rom.
• Redusere bruk av visse transportmidler (hund, hest, sykkel, kano eller andre) i visse områder til visse tider (for eksempel hekketider).
• Reduserer bruk av jakthunder i visse områder til visse tider.
• Igangsetter en bred drøftelse av naturbasert turisme i sin kommune/ distrikt, der relevante bedrifter og myndigheter møtes for å lære om regler og drøfte muligheter for samarbeid og retningslinjer.
Se også:
• Allemannsretten: http://intranett.dirnat.no/content.ap?thisId=500024762
• Båndtvang:http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/nl-20030704-074.html&emne=hundelov*&
3.1.2 Planlegging av aktiviteter
Ivaretas av retningslinjene, krav 3.1.1
3.1.3 Rutevalg
3.1.4 Gruppestørrelse og besøksfrekvens
3.1.5 Støy
3.1.6 Rasting og telting
3.1.7 Grilling og bålbrenning
For forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn se:
§ 8- 2 Bruk av ild utendørs:
http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/jd/jd-20020626-0847.html&emne=brannforebyggende+tiltak*&
Grilling og bålbrenning på ruiner, steingjerder eller svaberg kan medføre sprekkdannelse.
3.1.8 Forsøpling
Dette gjelder både medarbeidere og gjester som er med på organiserte turer.
3.1.9 Toalettforhold
3.1.10 Merking/skilting
3.2.1 Forstyrrelse av dyreliv
3.2.2 Generelle retningslinjer i møte med ville dyr
Eksempler:
• Beveg deg aldri mellom voksne dyr og avkom.
• Omring aldri et enkelt dyr eller en gruppe med dyr. Dyr skal alltid kunne bevege seg vekk fra deg.
• Vær alltid aktsom og hold avstand, dyr skal ikke stresses.
• Prøv aldri å røre ville dyr.
• Skrem aldri ville dyr.
3.2.3 Dyresafari og fugletitting
3.2.4 Mating og ville dyr
Mating av ville dyr kan bidra til å gjøre dem mindre i stand til å finne nok mat selv. Om matingen har en langvarig negativ effekt vil variere mye avhengig av art, type mating, og hvor lenge matingen foregår. Dersom mating forekommer, krever det utstrakt kunnskap om arten og dens naturlige føde. Vurderingen som ligger bak, skal være foretatt av kompetent guide/fagperson. Eventuell mating må alltid føres i bedriftens logg.
3.3 HØSTING AV NATUREN
3.3.1 Bærekraftig sanking, jakt og fiske
Se oversikt over truede eller sårbare arter på Rødlista 2010. Egen oversikt over truede og sårbare naturtyper komi 2011. Listene kan bestilles eller lastes ned på www.artsdatabanken.no
3.3.2 Informasjon om høsting
3.3.3 Unngå spredning av sykdommer i vassdrag
Se veiledning på www.regelhjelp.no
3.3.4 Fiske i saltvann og ferskavann
• Det er i utgangspunktet tillatt å fiske på alt, unntatt enkelte arter som er regulert av lovverk. For informasjon om innlandsfisk og anadrom laksefisk, ta kontakt med Fylkesmannen. Direktoratet for Naturforvaltning har ansvar for sjøfiske på anadrom laksefisk.
• Kvoten for turistfiske er på 15. kilo pr person. Det begrenser hvor mye fisk turister kan ta med ut av landet.
• Det anbefales å ta kontakt med fiskeridirektoratet for mer informasjon om marin høsting. De har også laget fine, informative brosjyrer rettet mot fritidsfiske og turister. Gratis. Flere språk.
3.3.5 Jakt
På Direktoratet for Naturforvaltnings nettside www.dirnat.no/content.ap?thisId=3221, finnes det informasjon om retten til å drive jakt og fangst i Norge, hvilke vilkår som gjelder for jegere og fangstfolk, jakttider, samt gjeldende lover og regler Relevante forvaltningsaktører er kommunen, fylkesmannen og direktoratet for naturforvaltning.3.3.6 Høsting av bær og sopp
4 Profil og marked
4.1.1 Lokal bedrift
4.1.2 Aktiv deltaker i reiselivet lokalt
4.1.3 Lokal arbeidskraft
4.1.4 Lokale råvarer
4.1.5 Grunneiere
For å lette arbeidet med å sette opp avtaler med grunneiere, har Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag samlet eksempler som er aktuelle innen utmarksnæring og ferdsel i utmark. Se http://www.skog.no/html/Utmark/kontrakt.asp
Jfr. 1.5.2 Allemannsretten
4.2.1 En synlig økoturismebedrift
4.2.2 Krav til nettstedet
4.2.3 Fyldig informasjon i bedriften
4.2.4 Lokal mattradisjon med økologiske og lokale råvarer
4.2.5 Presentasjon av mat
4.2.6 Lokal kultur og historie
4.2.7 Suvenirer
4.2.8 Språk
4.2.9 Ivaretakelse av bygninger og andre kulturminner
4.3.1 Vertskap
4.3.2 Formidling
4.3.3 Kundeløfte om tilgjengelighet
4.3.4 Oppfølging av kunder
4.4.1 Synlig profil i markedsføring
4.4.2 Informasjon og markedsmateriell
4.4.3 Prioriter miljøbevisste målgrupper
4.4.4 Pakker og markedsførte tilbud er tilrettelagt for lengre opphold
4.4.5 Markedssamarbeid med andre reiselivsbedrifter
4.4.6 Egne markedsaktiviteter og klimautfordringene
4.4.5 Klimaløftet
I verktøykassen finnes et enkelt skjema som skal fylles ut og sendes inn. Epostadressen står på skjema som ligger i Verktøykassen.
Klimaløftet er en kampanje i regi av Miljøverndepartementet. Bedriftene som har avgitt dette klimaløftet blir profilert på Miljøverndepartementets nettside www.klimaloftet.no.
For virksomheter innebærer klimaløftet å:
• Ha klimahandlingsplaner og -regnskap i egen virksomhet.
• Øke kunnskapen om klima og å gjennomføre tiltak i egen virksomhet.
• Engasjere kunder og forretningsforbindelser til også å bidra ved å redusere sine utslipp.
• Frivillig kompensere helt eller delvis for egne utslipp ved å handle med klimakvoter.
4.4.8 Norsk Økoturismeforening
|