Generasjonsskifte i Arena
Et generasjonsskifte er nå på gang i Arena-programmet. Det ble klart da programledelsen i Innovasjon Norge inviterte til prosjektsamling i Lillehammer 12. og 13. februar.
Ledere fra de sju nye Arena-prosjektene fikk møte ledelsen for programmet og andre Arena-deltagere både formelt og mer uformelt. Den formelle delen av samlingen var delt inn i to hovedtemaer.
Klyngeutvikling
Første hovedtema var det Sverre Narvesen fra NCE Raufoss som sto for. Han presenterte historien om oppbyggingen av Raufoss-industrien og Raufoss-klyngen på restene av den gamle ammunisjonsfabrikken.
Dette er en historie hvor Narvesen selv har stått sentralt, og hvor resultatet imponerer. Raufoss-miljøet er i dag en meget bevisst og profesjonell bruker av de mulighetene som ligger i det offentlige virkemiddelapparatet. Nok et sentralt element i Raufoss-suksessen er det tette samarbeidet med SINTEF i Trondheim.
Narvesen er et oppkomme av viktige erfaringer knyttet til organisering, ledelse og læring i klynger. Flere av deltagerne merket seg Narvesens understreking av hvor viktig det er med ”overvåkingskompetanse” for den som vil lykkes i en stadig mer globalisert konkurranse.
– Den viktigste begrensningen i dag er ikke lenger penger. Begrensningen ligger først og fremst i den tiden etterspurte mennesker har til disposisjon. Mennesker vi nå hele tiden opplever at det finnes for få av, sa Narvesen blant annet.
Merkevarebyging
Annet hovedtema på Lillehammer var merkevarebygging, og det ble innledet med at Jørgen Damskaug fra Lillehammer Kunnskapspark ga et engasjerende innblikk i arbeidet med å bygge merkevaren ”Peer Gynt”.
Erfaringer knyttet til bygging av Arena-prosjekter og arbeidet deres som merkevare, ble også ivrig diskutert. Deltagerne var enige om at dersom et prosjekt blir en merkevare, kan det tiltrekke både interesse, arbeidskraft og penger. Større usikkerhet var det i forsamlingen om hvorvidt det lar seg gjøre å bygge en merkevare på et Arena-prosjekt som i utgangspunktet er tidsbegrenset til tre år.
.jpg) |
Kjell Johannessen fra NODE.
|
Riggklyngen NODE på Sørlandet med prosjektleder Kjell Johannessen i spissen er det Arena-prosjektet som til nå best har lyktes med å bygge en merkevare rundt seg selv. – Uten dette navnet ville vi slitt med å bli kjent, konstaterte Johannessen. Både han og andre etterlyste mer hjelp fra programledelsen til å bygge Arena-prosjektene som merkevare, gjerne i form av tilbud om en verktøykasse for profilbygging. Men programledelsen ville ikke gi noe løfte om at dette kommer.
Johannessen understreket for øvrig at bygging av godt omdømme trolig er enda viktigere for en klynge enn merkevarenavnet.
Får god repsons
Olav Bardalen fra programledelsen brukte Lillehammer-samlingen til å presentere status for Arena-programmet:
– Programmet vårt får god respons, spesielt fra næringslivet, og det er vi veldig godt fornøyd med. Vi opplever også at både eierne våre og de som finansierer programmet har god tillit til oss og at vi får mye av de midlene vi ber om, sa Bardalen.
– Når det gjelder prosjektene, så er det store ulikheter, og det er som det bør være. Noen av de største utfordringene i prosjektene ligger nå i å utvikle ledelse og strategier, og å ha fokus på mobilisering av ressurser. Vi har også en utfordring i å skape økt samspill mellom prosjektene, fremholdt Bardalen.
.jpg) |
Oppgaven med å tenne Den olympiske ild i Lillehammer ble naturligvis gitt til Knut S. Brinchmann og Hilde Holm fra det nye Arena-prosjektet Helse og lys.
|
Lillehammer-møtet ga også anledning en kort presentasjon av VRI-programmet, Forskningsrådets hovedsatsing for forskning og innovasjon i regionene. VRI skal i første omgang vare fram til år 2017.
Vetter og ild
Den uformelle delen av Lillehammer-samlingen falt det naturlig for programledelsen å legge til Olympiaanlegget i Lysgårdsbakken. Der fikk deltagerne overvære vettedans og fakkeltenning, før de ble fraktet videre med stolheis til middag på toppen av bakken.
Før den sosial delen i bakken ble det også tid til et interessant foredrag om hvordan Lillehammer nå jobber for å sikre etterbruken av OL-anleggene. Deltagerne fikk blant annet høre at det bare i ”bånn av bakken” er en årlig omsetning på 25 millioner kroner knyttet til ulike eventarrangementer. I gjennomsnitt brukes nedre del av bakken nå til et større arrangement annenhver dag året rundt! Bak dette resultatet ligger det et hardt arbeid med å kommersialisere virksomheten rundt det mange mener fortsatt er verdens beste hoppanlegg.
Bård Amundsen